Fylkeslaget Oslo/Akershus

 

 

Kropp – selvfølelse  – deltakelse

Prosjekt 2002/1/0338

 

 

Framdriftsrapport, mai 2003

Rapport til Stiftelsen helse og rehabilitering (SHR)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innholdsfortegnelse

 

 

Kort om prosjektet  og prosjektstøtten fra SHR og enkle avvik               3

Om gruppen synshemmede barn og aktivitetene i prosjektet                             3

Organisering – frivillighet                                                                                         4

Markedsføring                                                                                                          4

Samarbeid med ulike aktører – konturene av varige strukturer ?                       4

Planlegging av aktiviteter                                                                                        5

Gjennomføring                                                                                                          5

Generelt om læring fra aktivitetene                                                                        6

Videre arbeid høsten 2003                                                                                     6

Arbeid 2004                                                                                                              6

 

 

Vedlegg

  1. ”Noen råd til deg som er sammen med synshemmede barn”     
    (fra Huseby kompetansesenter)

 

 

 

 

 

 

Kort om prosjektet  og prosjektstøtten fra SHR og enkle avvik

”Prosjektets målsetting er å synliggjøre mulighetene for økt deltakelse og samspill for synshemmede barn og ungdommer gjennom økt kroppsbevissthet og ferdigheter i fysisk aktivitet. Gjennom tiltakene i prosjektet styrkes også det enkelte barn og ungdoms nettverk gjennom felles aktivitet der mestring på egne premisser står i fokus.”

 

Første semester i prosjektet har bidratt til dette gjennom å tilby to former for fysisk aktivitet:

·         Klatring

·         Bevegelse til musikk

 

Prosjektsøknaden inneholdt tre aktiviteter pr semester (bevegelse til musikk, goalball og ridning). For høstsemesteret 2003 var det satt opp klatring, svømming og bevegelse til musikk. Begrunnelsen for å endre rekkefølge og aktiviteter var tilgangen på kvalifiserte opplegg og instruktører. Begrunnelsen for å tilby to i stedet for tre aktiviteter var nedkortingen i bevilgningen og realisme i gjennomføringen.

 

I prosjektsøknaden skriver vi: ”Prosjektet tar sikte på å skape muligheter for fysisk aktivitet for 25 - 30 barn og unge i Oslo og Akershus.”  Dette semesteret har mellom 15-20 barn vært innom prosjektet.  Rekrutteringen vil trolig stige i takt med utvidelsen av antall aktiviteter.

 

Om gruppen synshemmede barn og aktivitetene i prosjektet

Gruppen ”synshemmede barn” er svært sammensatt. Det er mange årsaker til synshemming, noen er født med dårlig syn, andre er født blinde, noen har en funksjonshemming eller sykdom som gradvis svekker synet. For mange er synshemmingen en av flere problemer.

Sammensettingen av gruppen synshemmede barn viser seg å skape utfordringer i forhold til utforming og gjennomføring av prosjekter som dette.

Det store flertallet av gruppen er svaksynte, uten tilleggshandikap. En del er sterkt svaksynte eller blinde. I tillegg en stor gruppe med sammensatte vansker.

Rekrutteringen av barn til prosjektets aktiviteter gjenspeiler sammensettingen av gruppen. Det betyr at de som skal være instruktører må forholde seg til barn med svært ulike behov.

At gruppen er så sammensatt synliggjør også at samspill internt i gruppa ikke er noen selvfølgelighet. Synshemmede barn er ikke mer empatiske og forståelsesfulle enn andre, og alderen gjør også at de ikke har modenhet til å alltid se sidemannens behov.

Gruppen synshemmede barn i Oslo/Akershus er liten. Vi har klart å nå ut til alle med invitasjoner, og rekruttert en relativt stor prosentandel av dem. De som er vanskeligst å skape et godt tilbud for er de blinde/sterkt svaksynte og de med sammensatte problemer. En har sett at rekrutteringen er noe mindre fra den gruppen med størst funksjonsproblemer. Men vi har fått tilbakemeldinger om at flere av disse barna plutselig fikk noe å velge i.

Prosjektet viser stort potensiale for å gjøre det mulig for barna å siden gå over i  ordinære aktiviteter innen idretten, og at vi sammen kan skape tilrettelagte tilbud i samarbeid med idrettslag og klubber.

Prosjektet har synliggjort muligheter for integrering også av flerkulturelle barn med synshemming. Dette er en stor gruppe (30% av barn i Oslo som synspedagogtjenesten har kontakt med har flerkulturell bakgrunn), som ofte opplever å falle utenfor på flere måter. At prosjektet har klart å nå ut til og rekruttere deltakere fra denne gruppen er viktig.

 

Rekruttering til ”noe annet” vs. tradisjonelt frivillig arbeid

Søkningen til aktiviteter i prosjektet har vært fra andre enn de som tradisjonelt har vært med i aktiviteter i Assistanse. Fokus har vært på konkrete og avgrensede aktiviteter, ikke sosiale aktiviteter som sådan, ei heller typiske organisasjonsaktiviteter. Dette er viktig og en tendens som bekreftes av forskning i frivillighetsfeltet generelt.

 

 

Konklusjonen på dette er at aktivitetene må legges opp slik at det er ene-aktiviteter, som ikke bygger på felles deltakelse. Fellesskapet må bestå i at hvert og et barn gjør ting på sin måte, i et fellesskap.  Vi ser at fysisk mestring skaper glede og trygghet i forhold til egen kropp. En ser at prosjektet er et bidrag i forhold til at mange synshemmede barn er svært fysisk inaktive og passive i sin fritid, rett og slett fordi det finnes få muligheter for å mestre på denne ”banehalvdelen”.

 

Organisering – frivillighet

Assistanse Oslo/Akershus er en frivillig organisasjon, prosjektet baserer seg på kjøp av instruktørtjenester, men organisering og tilrettelegging av aktivitetene er basert på frivillig arbeid. Dette legger også føringer for hvor stor kapasitet prosjektet faktisk har.

 

Markedsføring – å rekruttere så bredt som mulig

Assistanse Oslo/Akershus har opp mot 100 medlemsfamilier, foreningen ønsket i dette prosjektet å nå ut til hele gruppen synshemmede barn, også de som ikke er organisert. Ikke nødvendigvis for å rekruttere medlemmer, men for å bidra med et aktivitetstilbud til målgruppen. Det ble derfor sendt ut informasjon både til medlemsfamiliene og opprettet samarbeid eksternt for å få til informasjonsformidling til hele målgruppa.

 

Synspedagogene i Oslo og Akershus har kontakt med alle synshemmede barn. Huseby kompetansesenter har også kontakt med store grupper av barn. At disse instansene bidro med spredning av informasjon gjorde at rekrutteringen ble svært god.

 

Assistanse Oslo/Akershus sitt nettsted http://www.assistanse.info har også gjort sitt i markedsføringsarbeidet. Jungeltelegrafen har også bidratt, prosjektet har fått henvendelser fra mange hold.

 

Konklusjon: Samarbeid med alle aktører i synsfeltet er avgjørende for å lykkes i rekrutteringsarbeidet. I neste runde vil det også være aktuelt å sende informasjon til konsulenter for funksjonshemmede i kommuner og bydeler.

 

Samarbeid med ulike aktører – konturene av varige strukturer ?

Prosjektet har ikke bare utløst samarbeid i forbindelse med markedsføring, men også med hensyn til innhold i aktivitetene og aktivitet utover prosjektets rammer. Dette er viktig læring. Utnyttelse av kunnskap og erfaring også fra for eksempel Oslo Goalballklubb kan bli viktig framover.

 

Synspedagogtjenesten i Oslo og Akershus

Assistanse har alltid hatt et godt forhold til synspedagogtjenesten. Men dette prosjektet har gjort det lettere for synspedagogene å snakke om foreningen fordi det har vært noe konkret og noe bra å komme med. Ikke bare informasjon om foreningen som sådan. Dette er viktig for videre arbeid for gruppa synshemmede barn.

 

Huseby kompetansesenter

Som forening har vi aldri møtt annet enn velvilje fra Huseby, men denne gangen har samarbeidet og spørsmålene kunnet ha et konkret innhold også på lokalt plan. Huseby har bidratt med fagkunnskap gjennom fysioterapeut Henny Oppedal Kraft, som bla. har veiledet klatreinstruktørene. Huseby har også stilt lokaler til disposisjon for ”Bevegelse til musikk”.

En enkel veiledning for samvær med synshemmede barn er et viktig bidrag i et evt. hefte som blir resultat av prosjektet (se vedlegg 1)

 

Oslo idrettskrets og aktuelle idrettslag eller klubber

Som en del av planleggingen i prosjektet ble det våren 2003 opprettet kontakt med en svømmeklubb, og gjennom dette med integreringskonsulenten i Oslo idrettskrets. Det er avholdt et samarbeidsmøte og Assistanse har levert informasjon om prosjektet til en katalog/brosjyre med informasjon om aktiviteter for funksjonshemmede.

Samarbeidet med idrettskretsen og med ordinære idrettsklubber gir muligheter for varig samarbeid om utvikling og drift av tilrettelagte tilbud, innenfor ordinære strukturer. Dette er god integreringspolitikk og vil være en riktig oppfølging av prosjektet senere.

 

 

Planlegging av aktiviteter

Prosjektsøknaden inneholdt tre aktiviteter:

·         bevegelse til musikk

·         goalball

·         ridning

 

Når tildelingen av midler ble klar, begynte planleggingen av de konkrete aktivitetene i prosjektet. For å komme i gang så raskt som mulig, tok en utgangspunkt i de miljøene der en hadde kontakt med kvalifiserte instruktører. For oss som prosjekteiere var det viktig å komme raskt i gang for å få erfaring med mer. Hva gjelder ridning var det vanskelig å finne et godt egnet tilbud. Når det gjelder goalball trengte en tid på å etablere samarbeid med det aktive goalballmiljøet i Oslo. En kortet ned til to aktiviteter pga. nedkortingen i bevilgningen.

 

Påmeldinger hva kan læres ?

Påmelding til aktivitetene kom enten på e-post eller telefon. Navn, alder og telefon ble registrert. Registreringen av barnets funksjonshemming var bare omtrentlig. Flere meldte seg på enn de som viste seg å bli stabile deltakere i aktivitetene. Naturlig på en måte, flere av barna trenger å prøve seg fram. En vil i prosjektet vurdere en mer bindende form for påmelding.

 

Gjennomføring

 

Klatring

Klatringen er gjennomført på Tyrili klatresenter i samarbeid med Hilde Løkken og en stab av klatreinstruktører rekruttert gjennom henne og prosjektet ”2002/3/0304, Klatring som opptrening og tilpasset fysisk aktivitet”. Dette prosjektet hadde allerede etablert flere ulike partier med klatring for funksjonshemmede barn/unge. Vi etablerte et samarbeid og utvidet tiden med 1 time, avsatt til synshemmede barn. Et godt fungerende og enkelt samarbeid.

 

Klatringen hadde ved oppstart påmeldt 11 barn. Klatringen startet opp medio februar og pga. interessen holdes aktiviteten i gang til medio juni (skoleslutt).

Oppmøtet har vært jevnt på mellom 5-7 barn, og hvilke barn som har møtt opp har vært rullerende.

Kapasiteten ville blitt sprengt med et stabilt oppmøte på 11. Slik at de beste klatrekveldene får vi med opp mot 7 barn.

 

Bevegelse til musikk

Opplegget er tidligere gjennomført i prosjektet ”Samdans lek kroppsbevissthet for blinde svaksynte barn mellom 5-8 år (SHR 1997/3/0079)”. En søkte å videreføre erfaringer fra dette og gi gruppen synshemmede barn et tilbud om dette. Opplegget gjennomføres i samarbeid med danse- og synspedagog Kjersti Engebrigtsen, i lokaler på Huseby kompetansesenter.

Ved oppstart hadde 7 barn meldt sin interesse for å delta. Men gruppen var svært sammensatt, fra barn med lettere synshemming til blinde barn, flere hadde også sammensatte vansker (for eksempel døvblinde i rullestol). I tillegg varierte alderen på de påmeldte fra 6-15 år. Det viste seg altså vanskelig å sette sammen en gruppe som kunne fungere godt sammen.

 

En fikk heller ikke til stabilitet nok i oppmøtet, etter en stund gikk snittet deltakere ned i 3.  Noe som selvsagt henger sammen med at dette, ut fra gruppens sammensetting, ikke kunne bli et maksimalt godt tilbud for alle.

 

Aktiviteten startet opp ultimo februar og avsluttes i denne formen, medio mai.

 

 

 

Aktiviteten ”Bevegelse til musikk” til musikk vil ikke bli videreført, på bakgrunn av læringen fra våren 2003, mht sammensetting av barnegruppen. En vil vurdere andre former for dans. Det tas sikte på å prøve ut andre former høsten 2003. Opplegget vil da ha en løsere struktur, og være åpnere for at gruppen overhodet ikke er homogen. Målsettingen vil kunne være mer i retning av ”enkel glede”, enn nødvendigvis ”læring og kroppsbevissthet”.

 

 

Generelt om læring fra aktivitetene

Ved oppbygging av et arbeid med idrettsaktivitet for synshemmede barn og unge er det en del læring som går på tvers av de ulike aktivitetene.

 

Nødvendig med instruktører én til én

I de fleste tilfeller vil det være nødvendig med tilgang på instruktører én til én, da dette vil være eneste mulighet for å få vist hvordan aktiviteter skal gjennomføres.

Et prosjekt kan sjelden finansiere dette, slik at i en del tilfeller vil måtte stille krav om at den enkelte selv har med ledsager som kan delta i aktiviteten.

 

Gruppeaktiviteter vs. ene-aktiviteter i et fellesskap

Prosjektet har lært oss at vi ikke kan satse på gruppeaktiviteter. Da det er vanskelig å sette sammen en gruppe som er ”lik nok” til å fungere som en gruppe. Det en derimot med svært stort hell kan gjøre er å drive ene-aktiviteter i fellesskap. Klatringen er et godt eksempel på dette. Hver og en klatrer ut fra sitt ståsted og sine muligheter, men en er samtidig sammen om denne aktiviteten.

 

Mange kan gjøre en god jobb med synshemmede barn

Gjennom de ulike aktivitetene har vi sett at mange kan gjøre en svært god jobb med synshemmede barn og unge, uten ”ekspertkunnskaper”. Den viktigste inngangsbilletten er å se den synshemmede som et helt menneske, men med noen ekstra behov. Nysgjerrighet og varme er også viktige kvalifikasjoner. Enkel opplæring og trygghet til ikke å måtte kunne alt er viktig. Og ikke minst at man kan den aktiviteten man skal lære bort.

 

Disse tre læringspunktene gjør at en er nødt til å fortløpende diskutere hvilke aktiviteter som faktisk egner seg, eller hvordan en skal tilrettelegge aktiviteter for at de skal fungere for denne målgruppen. Læringen åpner også for at mange instruktører kan benyttes.

 

 

Videre arbeid høsten 2003

Det er planlagt tre/fire aktiviteter for høstsemesteret 2003.

 

2. del av prosjektets målsetting er det hittil ikke jobbet systematisk med: ”For at erfaringene som gjøres i prosjektet skal kunne tas i bruk av alle som er i kontakt med synshemmede barn og unge, fra foreldre til kompetansesentre, skal det utarbeides et aktivitetshefte til bruk i hverdagen.” Dette vil en ta aktivt tak i høsten 2003.

 

 

 

Arbeid 2004

Hvordan det er riktig å sette sammen aktivitetstilbudet for gruppen synshemmede barn i 2004 vil må sees på bakgrunn av erfaringer i prosjektet gjennom 2003. En søker primært å gjennomføre de aktivitetene som er beskrevet i prosjektsøknaden, men en ønsker å evt. gå videre med aktiviteter som allerede er vellykket.

Høsten 2003 vil en måtte legge ned betydelig arbeid i å finne fram til gode aktiviteter, opplegg og instruktører for aktivitetene beskrevet for 2004. Arbeidet med et aktivitetshefte skal også systematiseres høsten 2003 for å kunne videreføres og ferdigstilles 2004.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vedlegg 1
 
 


Noen råd til deg som er sammen med synshemmede barn
Huseby kompetansesenter – statlig spesialpedagogisk senter for synshemmede

 

Tenk på:

 

·         At du forteller hvem du er når du snakker med barnet.

·         At du nevner barnets navn ved tiltale. Hvis du i samtale med flere ønsker å henvende deg til det synshemmede barnet, bør du bruke barnets navn eller berøre barnet. Berøring er et naturlig kontaktmiddel for en som er synshemmet.

·         At du forteller barnet når du kommer inn, går eller er tilstede i et rom. Den synshemmede kan ikke gjengjelde et nikk eller et smil.

·         At du forteller barnet hva som finnes rundt det. Det er av interesse og hjelp å vite hvem og hva som omgir ham.

·         At du benevner retning og gjøremål med riktige ord. Det er umulig for et synshemmet barn å forstå retningsord som ”der borte”.

·         At du ved beskrivelser av størrelse tar utgangspunkt i barnets egen kropp. For eksempel ”det er like stort som hånden din, eller lang som armen din.”

·         At du lar ting stå på sin vante plass. Det synshemmede barnet kan ikke se hvor ting blir flyttet til, selv om det er rett ved der det var før. La barnet selv få hente og sette ting på plass igjen.

·         At du forbereder barnet på det som snart skal skje. Hvis barnet ikke vet hva som skal skje, blir barnet overrasket og kanskje skremt. Etter hvert kan barnet bli engstelig og vegre seg for alt som er nytt og uvant.

·         At du hjelper barnet til å orientere seg i de rom barnet oppholder seg i, selv om barnet ikke går rundt selv. Dette gjør du ved å ta barnet med på oppdagelsesferd i rommet, og la barnet bli kjent med det forskjellige ting i rommet. Vis barnet med de sanseinntrykk barnet forstår – hvordan det lukter, kjennes ut, ser ut, høres.

·         At du fjerner all unødvendig støy når du ber om barnets oppmerksomhet: forstyrrende lyder og ubehagelige lukter, visuell uto og rot, mennesker som kommer og går osv.

·         At du ikke forlater barnet på et ukjent sted eller midt i et rom.

·         At du alltid må forlate en dør helt lukket eller helt åpen.

·         At du godt kan bruke ordene ”titte” og ”se”.

·         At når du ledsager en synshemmet, hjelper du han best ved å tilby ham din arm og gå et halvt skritt foran. Små barn holder deg i en eller to fingre eller over håndleddet.

·        At du snakker direkte til den synshemmede, og ikke gjennom ledsageren.

 

---------------------------------------