Fritidsaktiviteter for synshemmede barn og ungdom

Utdrag fra Temahefte 6 – utgitt av Assistanse

Heftet kan bestilles fra Assistanses hovedkontor; kontor@assistanse.no

 

 

Temaheftet tar for seg fritidsaktiviteter for synshemmede barn og ungdom med vekt på alderstrinnet fra 7 til 18 år. For barn opp til 7 år henvises det til Temahefte 2 - Synshemmede barn mellom 0 og 7 år.

 

Fritidsaktiviteter er en viktig del av livet for alle mennesker. For barn og ung­dom er fritiden ekstra viktig. Dette temaheftet gir råd og vink om hvordan man kan legge forholdene til rette for en vellykket fritid også for synshem­mede barn og ungdom.

Det er imidlertid et faktum at mange synshemmede barn og ungdom har en vanskelig fritid. De har færre venner og deltar mindre på organiserte fritids­aktiviteter enn seende på samme alderstrinn. Hvorfor dette skjer og hva man kan gjøre for å rette på situasjonen er belyst i temaheftet. Videre er også belyst synshemmede barn og ungdoms behov for gruppetilhørighet og samvær med andre synshemmede i samme aldersgruppe.

Bakerst i temaheftet finnes en oversikt over nyttige telefonnummere og adres­ser.

 

OM FORFATTERNE

Dette temaheftet er skrevet av ASSISTANSE i samarbeid med følgende bidragsytere:

 

 

FRITIDSAKTIVITETER FOR SYNS­HEMMEDE BARN OG UNGDOM

 

Innledning

Hvem legger premissene for om synshemmede barn og ungdoms fritid blir morsom og meningsfull? Foreldrene, ledere og trenere, eller den synshemme­de selv? Svaret blir selvfølgelig et samspill mellom alle disse.

Foreldre vet at meningsfulle fritidsaktiviteter er viktig for barnets utvikling og ønsker å legge forholdene best mulig tilrette for, dette. Samtidig gjør barnets synshemming at de er usikre på hvilke fritidsaktiviteter barnet vil ha utbytte av. Den samme usikkerheten vil man også møte hos trenere og ledere i de organi­serte fritidstilbudene. Dette er forsøkt belyst i det følgende.

 

Finne fritidsaktiviteter som passer

Synshemmede barn og ungdom har, som alle andre barn, ulike interesser og evner. Det vil også være tildels store forskjeller på hvilke aktiviteter en blind og en svaksynt kan delta i. Frimerkesamling er for eksempel en aktivitet som ikke er særlig egnet for blinde, men kan for enkelte svaksynte være en fin aktivitet.

De enkelte synshemmede barn og ungdoms interesser og ønsker bør være med å styre valgene av fritidsaktiviteter. Synshemmede barn og ungdom er like forskjellige som andre. Noen ønsker å være med på alt, mens andre trenger mye motivasjon for å komme seg ut av hjemmets lune rede. Dette har med barnets personlighet å gjøre, men også med synshemmingen. Denne fører ofte til at barna blir passive og tilbakeholdne med å prøve nye aktiviteter. Det kan derfor være nødvendig med litt "press" for å få barna til å prøve nye aktiviteter. Foreldre og andre involverte må imidlertid bruke sunt skjønn på hvor mye "press" som trengs.

 

De fleste vil prøve og feile noen ganger og bruke en del tid før de finner miljø og aktiviteter som passer for dem.

Å delta i organiserte fritidsaktiviteter og interessemiljøer er en inngangsport til sosial kontakt med andre. At gruppen har et felles mål eller interesse, gjør det enklere å bli akseptert og å komme i kontakt med de andre. Det er adskillig enklere for synshemmede barn og ungdom å bli integrert i et interessemiljø som teatergruppen, speideren eller sjakkgruppa enn i den lokale fritidsklubben hvor aktiviteten ofte er løsere organisert.

 

Skolen

I utgangspunktet er ikke skolen å regne som fritid. Men situasjonen på skolen er likevel ganske vesentlig. Skoledagen består ikke bare av fag, men også av friminuttene og skoleveien. Elever blir også inspirert av de fritidsaktiviteter klasse­kameratene er med på, og ønsker ofte å delta på de samme.

Jevnaldrende i nærmiljøet og venner treffer man også hver dag på skolen. Fungerer ikke det sosiale på skolen, vil det vanskelig fungere i fritiden. Skole­situasjonen har derfor innvirkning på fritiden. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4 i dette temaheftet.

 

Eneste synshemmede

Organiserte fritidsaktiviteter er i utgangspunktet lagt opp uten tanke på syns­hemmede deltagere. Mange ledere vet ingenting om hvordan det er å være synshemmet. De har ofte ingen forutsetninger for å vite hva som skal til for at vedkommende skal kunne delta og bli en del av miljøet rundt aktiviteten.

Noen ganger kan man oppleve at man ikke er velkommen. Lederen påstår at denne aktiviteten dessverre ikke passer, siden man er synshemmet. Lederen skjønner ikke at man for eksempel kan gå på ski selv om man har redusert syn. Da er det viktig å ta seg tid til å snakke med lederen og prøve å oppklare mis­forståelsene som gjør at han tror denne aktiviteten er uegnet. Årsaken til slike holdninger er først og fremst uvitenhet. Lederen kan også ha hatt dårlig erfaring med andre funksjonshemmede. Heldigvis har de fleste ledere ikke noe imot å ha en synshemmet med på laget.

Det er i uorganiserte aktiviteter at synshemmede lettest faller utenfor. Diverse ballspill er et typisk eksempel. Dette blir ofte mer gjeldende når man blir eldre og aktiviteten blir mer krevende. Det er derfor viktig å finne aktiviteteter som fungerer. Det skal ofte ikke mye tilpasning til før det går bra.

 

Være som andre ungdommer

Etterhvert som barn vokser opp, begynner de å se på hvordan andre rundt seg er. Ikke minst når tenårene nærmer seg begynner man å bli opptatt av alt fra klær og moter til hvordan man vil være.

Spesielt for blinde, men også svaksynte, er kroppsspråk viktig. Dette gjelder både ens eget kroppsspråk, og hvordan man oppfatter, eller snarere ikke opp­fatter andres kroppsspråk. Som synshemmet er det vanskelig å se og lære seg kroppsspråket til de rundt seg.

For at en synshemmet skal klare seg best mulig i livet, er det viktig at man har et tilnærmet normalt kroppsspråk. Blindefakter vil ofte virke avstøtende og "unormalt" på seende. Andre ting som god hygiene og spisevaner er også vik­tig. Det er derfor viktig at foreldre og andre foresatte lærer den synshemmede å opptre mest mulig normalt i forhold til seendes normer. Dette vil lette å bli akseptert og få venner.

Utseende og klær spiller en viktig rolle i hvordan man blir oppfattet av andre.

 

En synshemmet vil ofte ha problemer med å finne klær som passer til en selv. Da er det viktig at mor eller andre som er med og handler, sørger for at klær­ne som blir kjøpt passer inn med det som er normalt i nærmiljøet og for det alderstrinnet barnet eller ungdommen befinner seg på. Det samme gjelder hårfrisyre og andre moteting ungdommer er opptatt av.

 

Samvær og gruppetilhørighet med andre synshemmede

Det er viktig for synshemmede barn og ungdom å møte andre i samme situa­sjon. Dette gir gruppetilhørighet. Det er godt å slappe av med andre i samme situasjon som en selv. Man kan leke og være sammen på synshemmedes pre­misser. Det finnes en rekke tilbud for synshemmede til å møtes. Disse er beskrevet nærmere i kapittel 5 i dette temaheftet.

 

Offentlige fritidsaktiviteter

Det er ikke mange tiltak en kommune er pålagt å tilby en ung synshemmet per­son. Likevel har noen kommuner flere tiltak enn det man først er klar over. Nivået på slike aktiviteter varierer fra kommune til kommune. Ofte vil slike aktiviteter først og fremst være rettet mot andre typer funksjonshemmede, som for eksempel psykisk utviklingshemmede.

Det er kulturetaten i kommunen som har ansvaret for unge funksjonshemme­des fritidsaktiviteter. Denne vil (skal) til enhver tid vite hva som finnes av mulig­heter i kommunen.

På fylkeskommunalt og statlig nivå er det ingen organiserte fritidsaktiviteter for synshemmede barn og ungdom. Det finnes imidlertid en del private og offentli­ge støtteordninger.