Utdrag fra Temahefte 6 – utgitt av
Assistanse
Heftet
kan bestilles fra Assistanses hovedkontor; kontor@assistanse.no
Temaheftet
tar for seg fritidsaktiviteter for synshemmede barn og ungdom med vekt på
alderstrinnet fra 7 til 18 år. For barn opp til 7 år henvises det til Temahefte
2 - Synshemmede barn mellom 0 og 7 år.
Fritidsaktiviteter
er en viktig del av livet for alle mennesker. For barn og ungdom er fritiden
ekstra viktig. Dette temaheftet gir råd og vink om hvordan man kan legge
forholdene til rette for en vellykket fritid også for synshemmede barn og
ungdom.
Det er
imidlertid et faktum at mange synshemmede barn og ungdom har en vanskelig
fritid. De har færre venner og deltar mindre på organiserte fritidsaktiviteter
enn seende på samme alderstrinn. Hvorfor dette skjer og hva man kan gjøre for å
rette på situasjonen er belyst i temaheftet. Videre er også belyst synshemmede
barn og ungdoms behov for gruppetilhørighet og samvær med andre synshemmede i
samme aldersgruppe.
Bakerst
i temaheftet finnes en oversikt over nyttige telefonnummere og adresser.
Dette
temaheftet er skrevet av ASSISTANSE i samarbeid med følgende bidragsytere:
Hvem
legger premissene for om synshemmede barn og ungdoms fritid blir morsom og
meningsfull? Foreldrene, ledere og trenere, eller den synshemmede selv? Svaret
blir selvfølgelig et samspill mellom alle disse.
Foreldre
vet at meningsfulle fritidsaktiviteter er viktig for barnets utvikling og
ønsker å legge forholdene best mulig tilrette for, dette. Samtidig gjør barnets
synshemming at de er usikre på hvilke fritidsaktiviteter barnet vil ha utbytte
av. Den samme usikkerheten vil man også møte hos trenere og ledere i de organiserte
fritidstilbudene. Dette er forsøkt belyst i det følgende.
Synshemmede
barn og ungdom har, som alle andre barn, ulike interesser og evner. Det vil
også være tildels store forskjeller på hvilke aktiviteter en blind og en
svaksynt kan delta i. Frimerkesamling er for eksempel en aktivitet som ikke er
særlig egnet for blinde, men kan for enkelte svaksynte være en fin aktivitet.
De
enkelte synshemmede barn og ungdoms interesser og ønsker bør være med å styre
valgene av fritidsaktiviteter. Synshemmede barn og ungdom er like forskjellige
som andre. Noen ønsker å være med på alt, mens andre trenger mye motivasjon for
å komme seg ut av hjemmets lune rede. Dette har med barnets personlighet å
gjøre, men også med synshemmingen. Denne fører ofte til at barna blir passive
og tilbakeholdne med å prøve nye aktiviteter. Det kan derfor være nødvendig med
litt "press" for å få barna til å prøve nye aktiviteter. Foreldre og
andre involverte må imidlertid bruke sunt skjønn på hvor mye "press"
som trengs.
De
fleste vil prøve og feile noen ganger og bruke en del
tid før de finner miljø og aktiviteter som passer for dem.
Å delta
i organiserte fritidsaktiviteter og interessemiljøer er en inngangsport til
sosial kontakt med andre. At gruppen har et felles mål eller interesse, gjør
det enklere å bli akseptert og å komme i kontakt med de andre. Det er adskillig
enklere for synshemmede barn og ungdom å bli integrert i et interessemiljø som
teatergruppen, speideren eller sjakkgruppa enn i den lokale fritidsklubben hvor
aktiviteten ofte er løsere organisert.
I
utgangspunktet er ikke skolen å regne som fritid. Men situasjonen på skolen er
likevel ganske vesentlig. Skoledagen består ikke bare av fag, men også av friminuttene
og skoleveien. Elever blir også inspirert av de fritidsaktiviteter klassekameratene
er med på, og ønsker ofte å delta på de samme.
Jevnaldrende
i nærmiljøet og venner treffer man også hver dag på skolen. Fungerer ikke det
sosiale på skolen, vil det vanskelig fungere i fritiden. Skolesituasjonen har
derfor innvirkning på fritiden. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4 i dette
temaheftet.
Organiserte
fritidsaktiviteter er i utgangspunktet lagt opp uten tanke på synshemmede
deltagere. Mange ledere vet ingenting om hvordan det er å være synshemmet. De
har ofte ingen forutsetninger for å vite hva som skal til for at vedkommende
skal kunne delta og bli en del av miljøet rundt aktiviteten.
Noen
ganger kan man oppleve at man ikke er velkommen. Lederen påstår at denne
aktiviteten dessverre ikke passer, siden man er synshemmet. Lederen skjønner
ikke at man for eksempel kan gå på ski selv om man har redusert syn. Da er det
viktig å ta seg tid til å snakke med lederen og prøve å oppklare misforståelsene
som gjør at han tror denne aktiviteten er uegnet. Årsaken til slike holdninger
er først og fremst uvitenhet. Lederen kan også ha hatt dårlig erfaring med
andre funksjonshemmede. Heldigvis har de fleste ledere ikke noe imot å ha en
synshemmet med på laget.
Det er
i uorganiserte aktiviteter at synshemmede lettest faller utenfor. Diverse
ballspill er et typisk eksempel. Dette blir ofte mer gjeldende når man blir
eldre og aktiviteten blir mer krevende. Det er derfor viktig å finne
aktiviteteter som fungerer. Det skal ofte ikke mye tilpasning til før det går
bra.
Etterhvert
som barn vokser opp, begynner de å se på hvordan andre rundt seg er. Ikke minst
når tenårene nærmer seg begynner man å bli opptatt av alt fra klær og moter til
hvordan man vil være.
Spesielt
for blinde, men også svaksynte, er kroppsspråk viktig. Dette gjelder både ens
eget kroppsspråk, og hvordan man oppfatter, eller snarere ikke oppfatter
andres kroppsspråk. Som synshemmet er det vanskelig å se og lære seg
kroppsspråket til de rundt seg.
For at
en synshemmet skal klare seg best mulig i livet, er det viktig at man har et
tilnærmet normalt kroppsspråk. Blindefakter vil ofte virke avstøtende og
"unormalt" på seende. Andre ting som god hygiene og spisevaner er
også viktig. Det er derfor viktig at foreldre og andre foresatte lærer den
synshemmede å opptre mest mulig normalt i forhold til seendes normer. Dette vil
lette å bli akseptert og få venner.
Utseende
og klær spiller en viktig rolle i hvordan man blir oppfattet av andre.
En
synshemmet vil ofte ha problemer med å finne klær som passer til en selv. Da er
det viktig at mor eller andre som er med og handler, sørger for at klærne som
blir kjøpt passer inn med det som er normalt i nærmiljøet og for det
alderstrinnet barnet eller ungdommen befinner seg på. Det samme gjelder
hårfrisyre og andre moteting ungdommer er opptatt av.
Det er
viktig for synshemmede barn og ungdom å møte andre i samme situasjon. Dette
gir gruppetilhørighet. Det er godt å slappe av med andre i samme situasjon som
en selv. Man kan leke og være sammen på synshemmedes premisser. Det finnes en
rekke tilbud for synshemmede til å møtes. Disse er beskrevet nærmere i kapittel
5 i dette temaheftet.
Det er
ikke mange tiltak en kommune er pålagt å tilby en ung synshemmet person.
Likevel har noen kommuner flere tiltak enn det man først er klar over. Nivået
på slike aktiviteter varierer fra kommune til kommune. Ofte vil slike
aktiviteter først og fremst være rettet mot andre typer funksjonshemmede, som
for eksempel psykisk utviklingshemmede.
Det er
kulturetaten i kommunen som har ansvaret for unge funksjonshemmedes
fritidsaktiviteter. Denne vil (skal) til enhver tid vite hva som finnes av
muligheter i kommunen.
På
fylkeskommunalt og statlig nivå er det ingen organiserte fritidsaktiviteter for
synshemmede barn og ungdom. Det finnes imidlertid en del private og offentlige
støtteordninger.