Synshemmede barn i grunnskolen

Utdrag fra Temahefte 3 – utgitt av Assistanse

Heftet kan bestilles fra Assistanses hovedkontor; kontor@assistanse.no

Tema ”skole” er stort, derfor er dette temaheftet også grundig og solid. Temaheftet "Synshemmede barn i grunnskolen" er skrevet av Tambartun - statlig spesialpedagogisk senter for synshemmede - i samarbeid med ASSISTANSE.

For alle barn og også deres foreldre er skolestart en viktig milepæl. "Når du begynner på skolen..." sier vi ofte i perioden før skolestart. Dette forteller at det er en viktig forandring barnet og familien har foran seg. Skolestart markeres med å kjøpe ny, fin skolesekk til barnet, kanskje nye klær og sko. Den første skoledagen følger gjerne mor og far barnet til skolen og er med inn i klassen. Skolene er også flinke til å gjøre ekstra stas på de nye elevene.

Foreldre som har synshemmede barn har ofte mange spørsmål vedrørende barnas skolestart og skolegang.

Dette temaheftet tar opp aktuelle temaer omkring dette, som:

Kategorisering og antall av synshemmede barn
Grunnskolens tilbud - lover - rettigheter
Rådgivende og veiledende instanser Undervisningstilbudet
Skoleforberedelse Svaksynte elever Blinde elever
Elever med tidlig funksjonsnivå - sammensatte vansker - tilleggsfunksjonshemminger
Elever med progredierende sykdommer Sosial funksjon hos elevene
Overgang mellom skoleslagene Andre aktuelle temaer
Litteraturhenvisninger og adresser er gitt for dem som ønsker å få mer informasjon.

Vi har valgt å Internettpublisere kapitelet om tilbudet i grunnskolen.

GRUNNSKOLENS TILBUD

Organisering av tilbudet

Grunnskolen er delt i barnetrinnet og ungdomstrinnet. I de fleste kommuner går elevene 6 år på barnetrinnet og 3 år på ungdomstrinnet. Ungdomsskolene og barneskolene kan være egne enheter, men i en del kommuner finner en barne- og ungdomsskolen i samme bygg og med felles administrasjon. I noen få kommuner er syvende skoleår lagt til barneskolene. Elevene får da 2 år på ungdomsskolen. Det totale tilbudet er fortsatt 9 år.

I dag starter barnet i skolen ved fylte 7 år, men Stortinget har vedtatt at 6åringene skal få tilbud i grunnskolen fra og med skolestart høsten 1997. Foreløpig er det grunn til å tro at dette året legges til barnetrinnet som da vil bli på 7 år.

Lovverket

Lov om grunnskolen ble vedtatt av Stortinget 13.06.1969 og de siste endringene er gjort i 1993 med virkning fra 1.1.1994. Loven er felles for alle elever i grunnskolealder uavhengig av elevens funksjon og hva slags tilbud eleven får.

Til. selve loven har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet forskrifter. Disse angir nærmere regler for arbeidet i grunnskolen og er ganske detaljerte. I "Handbok for grunnskolen" finner en både loven og forskriftene.

I §8 i loven finnes hjemmel for at det skal opprettes et spesialpedagogisk tilbud for barn og unge som trenger dette, ut fra en sakkyndig vurdering. Tilbudet kan opprettes i vanlig eller i egne skoler, i spesialklasser eller i medisinske eller sosiale institusjoner.

Spesialundervisning er nærmere omtalt i Forskriftenes § I -4, kapittel 1. Her fremgår det at den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal vurdere behovet for spesialpedagogiske tiltak, gi en sakkyndig vurdering om tilbudets art og omfang.

I ASSISTANSEs temahefte "Synshemmede barn og deres foreldres rettigheter" er PP-tjenesten mer omfattende beskrevet.

Forskriftene har et avsnitt i kapittel II §2-1 som omhandler "Rett og plikt til opplæring". Her står også en viktig setning vedrørende utsatt skolestart: "Utsett skolestart kan berre nyttast i spesielle høve".

Dersom foreldrene skulle ønske dette for sitt barn, bør man være oppmerksom på at skolen vanligvis ikke har et tilbud dette året. En må i så fall samarbeide med PP-tjenesten om å få avklart hvilke spesialpedagogiske tilbud man kan få i et slikt mellomår og være sikker på at det søkes om midler til det.

Stortinget har vedtatt obligatorisk skolegang for 6-åringene fra 1997, og allerede i dag utbetaler staten stimuleringstilskudd til 6-årstilbud enten dette gis i vanlig barnehage eller ved en skole. Det er vanlig at det pedagogiske tilbudet til 6-åringene og skolefritidsordningen er organisert sammen, der tilbudet ligger ved en skole.

Skolefritidsordningen er et frivillig tilbud for barn mellom 6-9 år, ordningen må sees i sammenheng med inntak av 6-åringene til et tilbud i skolene. Ordningen finansieres delvis gjennom foreldrebetaling. Det er mulig å søke om søskenmoderasjon og friplass, men det er opp til kommunene å vurdere dette.

Ansvar for undervisningstilbudet

Synshemmede barn har de samme rettigheter og plikter som andre elever i forhold til grunnskoleloven. Eleven skal ha et tilbud i sin hjemstedskommune som er likeverdig med seende barns skoletilbud. Det er kommunen som har ansvar for å opprette og tilrettelegge tilbudet. Barnet skal skrives inn på skolen samtidig med andre elever. Dersom det synshemmede barnet har hatt et tilrettelagt førskoletilbud i kommunen, vil som regel skolen være godt i gang med forberedelsene av skoletilbudet.

Kommunen har ansvar for å opprette et tilbud i samsvar med elevens behov, og en funksjonshemmet elev har krav på et særskilt tilrettelagt tilbud. Dette innebærer at elever som er synshemmet ikke nødvendigvis skal ha det samme tilbudet som andre elever i klassen, men eleven skal ha et likeverdig tilbud som tar utgangspunkt i nettopp denne elevens funksjon.

Sakkyndig uttalelse

Det er PP-tjenesten i kommunen som gir sakkyndig uttalelse om hvordan tilbudet bør være. Dette skjer vanligvis i samarbeid med et av de statlige kompetansesentrene, Huseby eller Tambartun. Barnets skoleforberedelse har gjerne vært forberedt i et samarbeid mellom foreldrene, kommunen og kompetansesentret. Se også kapittel 5: "Skoleforberedelse". Det er også PPtjenesten som tilrår den støttelærer- og utstyrsressursen som trengs for å kunne gjennomføre det tilbudet en planlegger for eleven.

Individuell læreplan

Skolen, i samarbeid med foreldrene, PP-tjenesten og eventuelt kompetansesenteret, utarbeider et forslag til individuell læreplan for eleven. Læreplanen skal både ta hensyn til elevens behov og til de fagplaner som fins lokalt etter retningsgivende planer som er utarbeidet av departementet, "Mønsterplanen for grunnskolen".

Timer til særskilt tilrettelagt opplæring/Spesialundervisning

Det er vanlig å anbefale at det søkes til kommunen om timer til særskilt tilrettelagt opplæring og støttelærer i alle undervisningstimene de første skoleårene for elever som er helt blinde. For svaksynte elever varierer behovet, avhengig av synsfunksjon og eventuelle tilleggsfunksjonshemminger. Disse timene skal være med å sikre at barnet får et tilbud som er likeverdig med de andre elevenes tilbud. Dersom dårlig kommuneøkonomi gir skolekontoret (avdeling undervisning) lavere budsjettrammer, skal eventuelle innsparinger fordeles på alle grupper i kommunen, også elever som har særskilt tilrettelagt opplegg.

Ved tildeling av timer til spesialundervisning er det viktig at:

Skolen ikke bruker timeressursen som salderingspost i timeplanleggingen.
Skolen søker om en ekstra timeressurs ut fra elevens behov, ikke ut fra personellhensyn.
Timer til spesialundervisning øremerkes eleven.

Tildelingen til eleven gjøres ut fra PP-tjenestens vurdering av elevens funksjon, sakkyndig vurdering. PP-tjenesten kan be om en rådgivende uttalelse fra fylkessynspedagog eller kompetansesenter. Kompetansesenteret som har ansvar for rådgivningen overfor elevens undervisningstilbud, kan da rådgi i forhold til de behov eleven har for timer til særskilt tilrettelagt undervisning, vurdere behov for hjelpe- og læremidler og kan delta i utarbeidelse av individuelle læreplaner.

Enkeltvedtak

Tildelingen av timer til særskilt tilrettelagt opplæring skal gjøres som enkeltvedtak, men kommunen kan delegere fullmakt til rektorene til å foreta tildelingen. Med enkeltvedtak forstås vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer.

Ankesaker

Kommunene har knappe ressurser og gir ofte lavere tildeling enn det skolen søker om. Foreldrene kan anke på tildelingen dersom de mener den er for lav i forhold til barnets behov. Statens utdanningskontor er siste klageinstans selv om kommunene har opprettet et eget klageorgan. (Rundskriv F 125/93)

Ankene blir behandlet som enkeltsaker av utdanningskontorene. Det er naturligvis ulike behov i de enkelte elevsakene og ulik økonomi i kommunene. Ofte gis kommunen pålegg om å øke tildelingen noe, for eksempel 2 til 3 timer i uken. Men medholdet i klagen kan komme etter at et nytt skoleår har startet opp. Det kan da være vanskelig for skolene å få benyttet denne ekstra tildelingen på en fullgod måte for eleven. De lærerne en ønsker inn i tilbudet for eleven, har da som regel fått sine timer disponert.

Mål for elevens undervisningstilbud

Hovedmål for den synshemmede elevens undervisning skal være den samme som for de andre elevene og finnes i Grunnskolelovens § I

"Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evner, åndeleg og kroppsleg, og gje dei god allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Skolen skal fremje åndsfridom og toleranse, og leggje vinn på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og mellom skole og heim."

Individuelle mål

Det er viktig for det synshemmede barnet at både langsiktige og mer kortsiktige mål innenfor viktige delområder blir klarlagt, for eksempel teknikker som kompenserer synstapet og mål for selvstendighetstrening.

OPPSUMMERING

Dette temaheftet gir en orientering til foreldre til synshemmede barn som møter skoleverket for første gang, samt hvordan undervisningstilbudet kan tilrettelegges i grunnskolen. Det er mye nytt å forholde seg til og mange foreldre er nok også usikre på om deres barn vil få/får et godt undervisningstilbud, i samsvar med barnets behov og rettigheter.

Selv om barnet har rett og plikt til opplæring og kommunen har ansvar for å opprette et tilbud, varierer innhold og omfang svært fra kommune til kommune. Det er både politikernes prioriteringer og skoleverkets evne og vilje som avgjør hvordan tilbudet skal bli.

Skoleverket i Norge er inne i en omstillingsperiode med store faglige utfordringer og trolig også større økonomiske forpliktelser for kommuner og fylker. For foreldre og alle andre som arbeider med synshemmede blir det en utfordring å engasjere seg for at skolereformene også skal ha positiv innvirkning på synshemmedes elevers undervisningstilbud.

Selv om skoleverket skal ta seg av det synshemmede barnet og gi det et likeverdig undervisningstilbud tilsvarende vanlig seende barn, vet man at dette ikke alltid skjer i praksis. Det er derfor nødvendig at foreldrene følger opp og forsikrer seg om at undervisningstilbudet deres barn får er tilfredsstillende. I denne sammenhengen håper og tror ASSISTANSE at dette temaheftet kan være til hjelp.