Synshemmede barn mellom 0 og 7 år

Utdrag fra Temahefte 2 – utgitt av Assistanse

Heftet kan bestilles fra Assistanses hovedkontor; kontor@assistanse.no

Temaheftet tar for seg utviklingen hos synshemmede barn i deres første syv leveår og hvordan foreldre og andre voksne kan hjelpe til og påvirke denne i positiv retning. Temaheftet inneholder mange praktiske forslag til lek og samspill mellom foreldre og det synshemmede barnet. Også hjelp som kan fås hos fagfolk, støtteordninger og integrering i barnehage omhandles.

I temaheftet er imidlertid hovedvekten. lagt på foreldrenes samvær og stimulering av sitt synshemmede barn. Årsaken er at dette er klart den viktigste faktor for utvikling av det synshemmede barnet fram til skolealder. Dette er illustrert i følgende regnestykke, som viser omtrentlig hvordan et synshemmet barn, med plass i barnehage, hovedsaklig tilbringer sin tid:

- Spise, samvær, lek og annet, 45 %

- Barnehage 15%

- Sove, 40 %

Ser man bort fra den tiden barnet sover, tilbringer det 3 ganger så mye tid utenfor barnehagen som i den, og da hovedsaklig sammen med foreldrene og annen nær familie.

Hovedoverskrifter fra innholdsfortegnelsen

FORELDREREAKSJONER VED Å HA FÅTT ET SYNSHEMMET BARN

TIDLIG STIMULERING OG SAMSPILL

UTVIKLING HOS SYNSHEMMEDE BARN DE FØRSTE ÅRENE

KROPPSFØLELSE

FØLELSESMESSIG UTVIKLING

SPISEPROBLEMER DE FØRSTE ÅRENE

SPRÅKUTVIKLING

SOSIAL UTVIKLING

BLINDISMER - BLINDEFAKTER

LEKER- LEKOTEK

DET OFFENTLIGE STØTTEAPPARAT FOR SYNSHEMMEDE

BARNEHAGE

AVLASTNING OG STØTTEKONTAKT

TIDLIG STIMULERING OG SAMSPILL

Utvikling hos synshemmede barn

De første spørsmål som reiser seg når man får et synshemmet barn er: Hva skal vi gjøre?

Hvordan kan vi gjøre det beste for barnet?

Man kan komme langt med kjærlighet, trygghet og varme. Men det er også viktig å få kunnskap om synshemmingen og de spesielle behov synshemmede barn har. Kunnskaper om barnets utvikling vil gjøre oppdragelsen lettere, og man føler seg tryggere på det man gjør.

Barns oppvekst følger gjerne naturlige utviklingstrinn. For at utviklingen skal gå sin naturlige gang, er det en betingelse at det skjer en utveksling av påvirkning mellom barnet og omgivelsene. Alle barn må stimuleres - påvirkes - for å utvikle seg. Fordi et synshemmet barn ikke mottar så mye påvirkning gjennom synssansen, vil det få færre inntrykk enn seende barn. Det er derfor viktig å prøve å lære dem å bruke den synsresten de har, hvis de har noen, og å utnytte de andre sansene best mulig.

Et synshemmet barn er et barn som kan høre, smake, lukte, bevege seg og motta berøringsinntrykk. Som foreldre må man ikke bare tenke på hva barnet går "glipp av" fordi det ikke kan se, men også hvordan man kan hjelpe barnet ved å stimulere de andre sansene. Det synshemmede barnet blir imidlertid ikke automatisk flink til å bruke de andre sansene. Man må derfor legge forholdene til rette for det.

Trygghet og stimulering

Alle barn trenger fra fødselen av trygghet og stimulering i samspill med andre personer for å få best mulig utvikling. Seende barn har en medfødt søken rettet mot andre mennesker. Helt fra de første leveukene er barnet klar til å gå inn i et samspill med mor, far, søsken og andre mennesker. De første sosiale signalene et barn gir, er visuell oppmerksomhet, blikkkontakt, smil og gråt.

Hva så med et synshemmet barn? Man får ingen blikk-kontakt. Hvordan fanger man opp barnets signaler?

Det er svært viktig å være klar over at et barn som er synshemmet fra fødselen, lett blir passivt. Barnet ligger for det meste stille og leker mindre enn seende barn. Men dette kan motvirkes ved å hjelpe barnet til å bli aktivt og interessert i omgivelsene. Man må «leke» med det.

Er man positiv til barnets "lek" og stimulerer den, blir barnet glad i

aktiviteten, - noe som er viktig for videre utvikling. Gi barnet respons på egenaktivitet med "leken", snakk, ros og stryk barnet og gi det mye nærkontakt.

Synshemmede barn mister mye av den naturlige utvikling som skjer hos seende barn. Man kan som foreldre naturlig nok ikke bruke synet som innfallsvinkel. Synshemmede barn får derfor en fattigere stimulering fra omverdenen. Det er derfor viktig for foreldre å fange barnets oppmerksomhet. Når blikk-kontakt mangler, må man prøve å utløse smil ved for eksempel kroppskontakt, slik som kiling og kosing med barnet. Variasjon av stemmen sammen med kroppskontakt kan også gi god respons fra barnet. Snakk med barnet selv om barnet ikke gir noe verbalt svar.

Samhandling mellom foreldre og barn

Seende barn blir motorisk aktive og forflytter seg ved at de ser noe de ønsker å få tak i. De fleste ferdigheter et synshemmet barn skal lære, må læres i samhandling med voksne. Gjentakelse og sammenheng i rutiner hjelper barnet til å få forventninger til at noe skal skje, og til selv å ta initiativ til aktiviteter.

Snakk med barnet om ting som skal skje, om det som gjøres mens det blir gjort, om det som skjer i øyeblikket og still spørsmål når barnet blir eldre.

Synshemmede barn må få hjelp til å få en positiv utvikling. Når synet mangler må man hjelpe barnet til å utnytte og utvikle de . resterende sansene best mulig. Erfaringer fra både foreldre og fagfolk viser at hjelpen må komme fra barna er ganske små. Får ikke barnet denne hjelpen, kan det forbli passivt, eller falle tilbake til passivitet, noe som er svært uheldig.

Det å bygge opp et synshemmet barns trygghet og å lære det de mest nødvendige dagligdagse ferdigheter, krever betydelig tid og omtanke.

Bruk av hendene

Synshemmede barn må bli fortrolige med å skaffe seg informasjon via hendene om ting rundt seg. Barnet kan kun vise interesse for ting som det kan berøre. Alle andre ting eksisterer ikke for det før det berører dem. For at barnet skal kunne bruke hendene til å oppdage verden rundt seg, er det viktig at det allerede i de første månedene stimuleres til å bruke dem. Snakk om hva som blir lagt i hendene til barnet. Hvordan kjennes det? Er det varmt, glatt, mykt, lukter det noe? Lek med barnets hender og snakk hele tiden. Synshemmede barn lytter til våre stemmer og nyansene. Det er derfor viktig at man er positiv.

Hendene som sanseinstrumenter

Når barnet har «lært» å bruke hendene, blir det et av dets viktigste sanseinstrument. Det er mange vanskelige oppgaver det skal løse ved å bruke hendene. Et synshemmet barn må føle på tingene for å lære om dem. Ikke bare skal barnet lære hva de er laget av, det skal også finne ut om andre egenskaper som hardhet, overflate, vekt, størrelse og annet. Barnet skal også kunne forestille seg store gjenstander som hus, fjell og trær. De inntrykk barnet får, må nødvendigvis bare bli bruddstykker av virkeligheten. Derfor må dets indre forestillingsverden samle alle inntrykkene til en helhet. Det er nødvendig til en viss grad å stimulere bruk av fantasi, men med måtehold, slik at barnet ikke får helt gale virkelighetsforestillinger. Det må bli minst mulig fantasi bak forståelsen av begrepene, og mest mulig fakta. For å skaffe seg riktig inntrykk må barnet på en måte gis "nøkler" til å forstå virkeligheten, og hendene er en av de viktigste «intrumentene» til disse «nøklene».

Råd:

• Gi barnet leker i hendene så tidlig som mulig - myke, harde, bløte, stive ting som gir lyd - rangler, bjeller og annet. Ved ett års alderen gi det for eksempel kam, såpe, børste, skje og annet og fortell barnet hva gjenstanden heter og hva den blir brukt til. Bruk ulike klosser i lekekassen - både firkantete, runde, pyramider, staver, stjerner og annet. Bygg sammen med barnet hus, trær og dyr.
• Ta barnet med på kjøkkenet hvor det får ta på kjøtt, hjelpe til med å rense fisk, bake kaker og for øvrig ta del i det meste av kjøkkenarbeidet, hvor det ikke kan skade seg.
• La barnet få base rundt i snøen om vinteren og kaste snøball og forme snøen.
• La barnet få leke med sand og vann i sandkasse. Modelleringsleire og trolldeig å forme er også fint å la barnet få leke med.